Tuesday, 21. november 2006
Tirsdag 21. november
Frykte du nåke iblant før du kjenne det?
- Kim gjør’kje det, ja kim gjør’kje det?
Komme du tettare innpå det, hende det
titt nok at troll e et rotvelta tre.
- Kim gjør’kje det, ja kim gjør’kje det?
Komme du tettare innpå det, hende det
titt nok at troll e et rotvelta tre.
Tekst: Kolbein Falkeid
Diagnosen er klar. Og jeg frykter den, frykter den så det går kaldt nedover ryggen min. På den andre side gleder det meg. At jeg vet hva det er, at det har ett navn og at det er mulig å leve med det. At jeg er den samme......
At jeg kan smile til livet og barna mine, lukte rammsalt sjø og kjenne lukta av jord når snøen tiner etter en lang vinter.
At jeg kan kjenne solen brenne i ansiktet mitt, se fregnene synliggjøre seg på nesen min og le av det.
At jeg kan glede meg over barna mine, le og leke sammen med dem. Være til trøst og støtte. Være mamma..........
Men ikke bli sentimental og tåpelig, en som hiver etter det umulige og bestandig spiller skuespill. La med beholde mitt særpreg, min personlighet. Jeg må leve med det, ikke forestille meg. Vil alltid være meg, men med uro i sinn.....
Denne uro e ein vind
som rive i seilet,
- et sting i søvnig sinn.
Denne uro e ein sti
Mot ukjent(e) landskap,
mot alt som kan gå meg forbi.
Så min uro må bli.
Denne uro e ein gnist
som tenne opp bålet
og blir ein brann te sist.
Denne uro e ein del
av liv eg har levd i.
For den som sette alt på spel,
har ein uro i sjel.
Må min uro holda stand
som vind, som bål og brann.
I alt eg har av tilmålt tid:
La min uro forbli.
Tekst: Ingvar Hovland
- »Permalink
- Write comment
- Send entry
- Posted by: Icefly
